En dannet mann i Norge .


42 views
Uploaded on:
Category: Funny / Jokes
Description
En dannet mann i Norge. Om Dag Solstads Genanse og verdighet (1994). ”Det som plager meg er at jeg er redd at jeg overhodet ikke blir forstått. At alt jeg sier blir direkte misforstått. Enten fordi man ikke vil forstå, eller fordi man ikke kan forstå.” (Solstad i Om romanen 1997).
Transcripts
Slide 1

En dannet mann i Norge Om Dag Solstads Genanse og verdighet (1994)

Slide 2

"Det som plager meg er at jeg er redd at jeg overhodet ikke blir forstått. At alt jeg sier blir direkte misforstått. Enten fordi man ikke vil forstå, eller fordi man ikke kan forstå." (Solstad i Om romanen 1997)

Slide 3

Rukla og de andre: Solstads såkalte "90-tallsromaner" Ellevte roman, bok atten (1992) Genanse og verdighet (1994) Professor Andersens natt (1996) T. Artist (1999)

Slide 4

Rukla og de andre: Solstads såkalte "90-tallsromaner" Romanene fra 90-tallet har mange fellestrekk: De er omtrent like korte. Romanene må sies å ha en enkel kompositorisk struktur. Sentralt i tekstenes komposisjon står et "bilde" eller en situasjon. Et grunntema er at livet er umulig, men personene har likevel en float quip å prøve å skape mening.

Slide 5

Presentasjon av Genanse og verdighet Den motsetningsfulle tittelen (Bl.a. gêne fra fransk som betyr pine) Romanheltens navn Motsetningen mellom det høye og det lave. Dette speiler spenningsfeltet romanteksten operer i.

Slide 6

Presentasjon av Genanse og verdighet Lite ytre taking care of Fortellingen har en ytre aksjonstid på én formiddag, nærmere bestemt en mandag i oktober 1993. Boken er uten kapitler og andre inndelinger. Nåtidshandling og fortidshandling. I tilbakeblikket strekker cave fortalte tiden seg more than 27 år (1966-1993).

Slide 7

Tiden Høsten 1966: Elias Rukla tar grunnfag i filosofi ved UiO og blir kjent med Johan Corneliussen. Høsten 1968: Elias Rukla avlegger embetseksamen i filologi med fagkretsen historie, filosofi og norsk (hovedfag). Våren 1969: Elias Rukla tar ped.sem. Han møter Eva Linde for første group. Høsten 1969: Elias Rukla begynner å undervise ved Fagerborg vgs., der han fortsatt underviseren mandag i oktober 1993, 24 år senere. 1970: Johan Corneliussen og Eva Linde gifter seg. De får en datter, Camilla. 1972: Johan Corneliussen tar magistergraden i filosofi. Des. 1975: Johan Corneliussen er på filosofikongress i Mexico. 1976: Johan Corneliussen forlater Eva Linde og Camilla for å begynne å arbeide i et reklamebyrå i USA. Eva Linde og Camilla flytter hotel til Elias Rukla. 1978: Eva Linde og Elias Rukla gifter seg. 1989: Camilla flytter ut. Høsten 1993: Elias Rukla får raserianfall i skolegården etter en dobbelttime i norsk.

Slide 8

Tenkepause Hvorfor en paraply?

Slide 9

Fortellerposisjon og tekstens komposisjon Sentralt i komposisjonen står et "bilde", en grunnforestilling eller en situasjon. Til tross for at teksten er skrevet i tredjeperson, gir teksten inntrykk av å være en lang monolog (kanskje en bevissthetsstrøm). Flerstemtheten viser seg ved en veksling mellom fortellerens og hovedpersonens perspektiv, metakommentarer og intertekstuelle referanser til andre tekster.

Slide 10

Intertekstualitet Intertekstualitet er et begrep som betegner alle tenkelige forbindelser mellom tekster. Begrepet forutsetter at all litteratur inngår i ulike relasjoner til all annen litteratur. * "Enhver tekst tar shape som en mosaikk av sitater, enhver tekst absorberer og transformerer andre tekster." (Julia Kristeva 1966)

Slide 11

Intertekstuelle samtaler Boken flommer over av referanser til filosofi og annen skjønnlitteratur: Immanuel Kant Jean-Paul Sartre Elias Canetti Marcel Proust Milan Kundera Henrik Ibsen Thomas Mann Pentti Saarikoski Andre modernistiske forfattere i det 20. århundre Genanse og verdighet (11.11.1994) kan leses som en exchange med Ibsens dramatization Vildanden (11.11.1884)

Slide 12

Dialogen med Vildanden Dramaet skiller seg ut fra de andre litterære referansene ved at det har en sentral plass i romanens taking care of Fornuftsekteskapet Elias Rukla og Eva Linde Hjalmar Ekdal og Gina Ekdal Rollen som stefar Camilla Hedvig

Slide 13

Ord som skirt maxim sannheten Splittelsen mellom perfect og virkelighet. Samfunnet Undervisning Hans avblomstrende kone Avstand mellom skyhøye idealer og cave praktiske virkelighet (virkelighetsorientering) Å formidle Både Rukla og Hjalmar omskriver virkeligheten, de "verner seg witticism sannheten med språket" Mørkeloftet og skjønnlitteraturen

Slide 14

Spill og inautentisitet "Nødvendigheten av å leve inautentisk" om Witold Gombrowicz (1968). Rukla går motel i rollen som forvalter og formidler av kulturarven. En rekke Solstad-helter går hotel i roller med stor konsekvens. Hvilke ulike roller har Rukla?

Slide 15

Spill og inautentisitet "Man kan godt si at hele Gombrowicz\' forfatterskap er en uopphørlig demonstrasjon av det faktum at mennesket ikke kan, ikke bør, være identisk med sin shape. Eller mer dagligdags: At mennesket ikke kan, ikke bør være identisk med cave han gir seg ut for å være. Dermed er vi straks over i et menneskebilde som legger vekten på en spiller og ikke uncovered en spiller, men tillike en spiller som hotel til margen av seg selv vet at han spiller. Denne bevisstheten om å være spiller er også bevissthet om de nødvendige vilkår for å kunne leve, handle." (Solstad 1981)

Slide 16

Elias Rukla: Inautentisk helt eller antihelt? Nook voldsomme interessen for Dr. Relling . I likhet med Dr. Relling i Vildanden er Rukla en biperson, en observatør og en kommentator. En måte å oppfatte Rukla på, er at han er en individual som er ute av stand til å leve sitt eget liv. Ruklas ulike roller.

Slide 17

Det dirrende øyeblikk Både Relling og Rukla opplever et dirrende øyeblikk. For Relling er det når fru Sørbye forteller at hun skal gifte seg med grosserer Werle. Rukla opplever sitt dirrende øyeblikk i skolegården på Fagerborg, da han ikke får opp paraplyen. Paraplyscenen gjør kanskje Rukla til hovedperson i sitt eget liv.

Slide 18

Vennskapet mellom Elias Rukla og Johan Corneliussen Vennskapet med Johan Corneliussen er en klar berikelse for Rukla, og studietiden er lair perioden i livet hvor han virkelig føler at han lever. Fra leserens synspunkt kan det kanskje være vanskelig å forstå dette vennskapet. Selv Rukla synes det er merkelig.

Slide 19

Forholdet mellom Elias Rukla og Eva Linde Dette forholdet utgjør bokens mer private side. Eva Linde er dobbelt uoppnåelig for Rukla. Det mimetiske begjæret (Réne Girard) Et nøds-eller fornuftsekteskap. Et merkelig, flatt og monotont ekteskap uten inderlighet, uten genuin nærhet – ren rutine. Forakt Skjønnhet, taushet og passivitet er alle sider ved nook tradisjonelle kvinnemyten. "Dozing excellence". Eva Linde fortrekker søvn fremfor våken tilstand. Søvnen som flukt og søvnen som pleie for skjønnheten. Det er noe slumrende ved hennes fremtoning.

Slide 20

Forholdet mellom Elias Rukla og Eva Linde "Hva er det sikreste middel til å drive et annet menneske til fortvilelsens rand, slik at det verken vet ut eller motel, hit eller dit? Svar: Å herme" (Dag Solstad) Mensonge romantique et verité romanesque av Réne Girard Begjæret hos Solstad er rettet adage nook andres begjær. Det vil si at det som en individual finner verdt å begjære, vil før eller senere bli begjært av en annen. Solstads hovedpersoner har et ønske om å ligne eller bli ett med en fascinerende andre.

Slide 21

Tenkepause Fremstår Eva Linde som troverdig?

Slide 22

"Det tvetydige objekt, saklig, med stram rompe" De gåtefulle hos Solstad Solstads kvinner er nesten alltid gåtefulle for de mannlige hovedpersonene som er opptatt av dem. Gåtefulle er også kvinnene for cave leser som vil forsøke å forstå dem. Forfallet (jmf. "Invaliden") Det kroppslige/biologiske forfallet (En personlig frigjøring for Eva Linde?) Det intellektuelle forfallet

Slide 23

Samtalen "Om meddelelsens issue" i 1997. Nook ideelle samtalen får innhold gjennom sanctum intertekstuelle referansen til Thomas Manns roman Trolldomsfjellet (1924). Samtalen på lærerværelset. Samtalene mellom Rukla og Eva Linde. De imaginære samtalene. Kvinnen knyttes altså til blikket, mens samtalen er forbeholdt mennene. I forholdet mellom mann og kvinne er det en kommunikasjon der det visuelle spiller en større rolle enn det verbale.

Slide 24

Tematikk – romanens meningspotensial Dialogens opphør – litteraturen som samtalepartner og litteraturen som trøst. Samfunnskritikk eller kulturkritikk. Dannelsesprosjektet: Dannelse eller forbannelse? Et personlig sammenbrudd.

Slide 25

Pseudomonologen På handlingsplanet fremstilles samtalen som noe opphøyd. Rukla er imidlertid ikke i stand til å innlede eller føre en livgivende samtale. Han snakker kun med seg selv. Rukla er monologisk, og romanen består stort sett av tanker. Gjennom nesten usynlige perspektivskifter er det i teksten en kontinuerlig veksling mellom to stemmer, hovedpersonens og fortellerens, og det oppstår en virkning av flerstemthet. Merk romanens åpningsord "egentlig". En slik veksling mellom ulike stemmer i romanen slik at det oppstår en grunnleggende usikkerhet med hensyn til hva som er tekstens mening. En slik dobbelthet i fremstillingen kan man jo kalle ironi.

Slide 26

Pseudomonologen " Men hva det kunne være for noe, var en gåte for ham , og han tenkte det var best ikke å tenke for mye på hva det kunne være for noe, for hvis jeg fant ut hva det var, ville det enten forsvinne, eller forandre seg til sin usympatiske motsetning, i og med at jeg dermed vil framvise det på en eller annen måte enn det jeg gjør nå når jeg ikke vet hva det er, eller det vil tight clamp seg å være noe mindreverdig, noe som setter både Johan og meg i et mindre flatterende lys, slik som f.eks. at det Johan liker ved meg er at jeg forsøker så godt jeg kan å skjule at jeg beundrer ham så sterkt, tenkte Elias." (s. 57)

Slide 27

Pseudomonologen " Var dette det rette tidspunkt til å stå og fantasere slik , tenk heller på hvordan du skal få fortalt det til hun som er commotion kone, du, tenkte han spydig, elle

Recommended
View more...