Ledelse og effektiv kommunikasjon .


72 views
Uploaded on:
Description
Ledelse og effektiv kommunikasjon. PSY2400: H
Transcripts
Slide 1

Ledelse og effektiv kommunikasjon PSY2400: Høstsemester 2005 Carl Erik Grenness Psykologisk Institutt, UiO c.e.grenness@psykologi.uio.no

Slide 2

Del I Kommunikasjonsteorier 1. Ledelse og kommunikasjon 2. Hva er kommunikasjon? Kommunikasjonsmodeller 3. Kommunikasjonsbarrierer 4. Kommunikativ kompetanse

Slide 3

Modell for samarbeid og kommunikasjon Kapasitet for revitalisering av organisasjonen Optimalisering av samarbeid og cooperation Konfrontasjon og konflikter Åpen kommunikasjon Tillit

Slide 4

Ledelse og kommunikasjon

Slide 5

Avisoverskrift: "Norske toppledere kommuniserer dårlig" "Brorparten av norske selskaper henter ikke ut cave gevinsten de kunne fått hvis lederne var dyktige til å kommunisere bedriftens mål og visjoner" (Aftenposten som siterer en kommunikasjonskonsulent)

Slide 6

Ledelse og effektiv kommunikasjon "A standout amongst the most vital determinants of administrative adequacy is achievement in impacting subordinate, companions, and bosses" (Yukl & Falbe 1990) "Great chiefs are consideres to be: correspondence disapproved (appreciate correspondence) receptive, open, willing, and empathic audience members situated toward asking or influencing as opposed to requesting or advising touchy to the necessities and sentiments of subordinates open in conveying data to subordinates

Slide 7

Leder kommunikasjon (Dansereau & Markham 1987) Effektiv leder-underordnet kommunikasjon er unik, men generelt gjelder at effektive dyader karakteriseres av: openness closeness bolster enjoying regard trust

Slide 8

Hvorfor er kommunikasjon viktig ?

Slide 9

Kommunikasjon hos sosiale dyr Evnen til å kommunisere er indispensable for dyr som lever i grupper. Intrikate fikserte atferdsmønstre tjener denne funksjon hos en rekke dyrearter. Eksempler er outbuildings uttrykk for indre tilstand (sult and so forth.) som foreldre må reagere på. Hos mennesker finnes det mange eksempler på slik kommunikasjon, særlig i tilknytningsatferd

Slide 10

Menneskers kommunikasjon Menneskelig kommunikasjon atskilles fra dyr ved to forhold: 1) Avsenders intensjonalitet og 2) mottakers forståelse av avsenders mentale tilstand . Denne kommunikasjon utvikles langsomt men har to forutsetninger: 1) spedbarns preferanse for morens stemme og 2) deres preferanse for morens ansikt. Disse elementer er først nonverbale.

Slide 11

Kommunikasjon Det beste eksempel på betydningen av kommunikasjon er sosial referering : Barnets instrumentelle forhold til objekter formidles gjennom affektiv kommunikasjon mellom barnet og omsorgsperson. Instrumentell utforskning baseres både en sosial relasjon til andre og en trygg relasjon til barnet selv.

Slide 12

Kommunikasjon: Ting versus mennesker Allerede spedbarn forholder seg forskjellig til ting og personer ved 1) å kommunisere med mennesker som intensjonale individer og å attribuere mentale egenskaper til dem (hypothesis of brain) og 2) håndtere gjenstander som underlagt kausale significant other (hypothesis of matter)

Slide 13

Hva er kommunikasjon?

Slide 14

Om kommunikasjon En dynamisk prosess En dynamisk relasjon både til andre og en selv Foregår alltid i en kontekst Foregår samtidig på flere nivåer -Form/ramme versus innhold -Kontrakter og metakontrakter -Prosess og refleksjon

Slide 15

Fire kommunikasjonsmodeller Biologisk modell : - strukturell og funksjonell examine Informasjonsteoretisk modell : - teknisk effektivitet Semantisk modell : formidling av mening Pragmatisk modell : frigjørende handlinger

Slide 16

Biologisk modell Fysiske signaler (energiforskjeller, vibrasjoner). Et fysisk medium (kanal) med et begrenset domene (anvendelsesområde) som forsterker, transporterer, bearbeider, transformerer, og eventuelt lagrer signaler. Et motorisk apparat (organ) som produserer og sender signaler. Et sensorisk apparat som registrerer, bearbeider og lagrer signaler.

Slide 17

Biologisk modell 2 En kode (et regelbundet tegnsystem) som gjør det mulig å fortolke signaler som betydningsfulle tegn. En overordnet kontekst av fysisk, biologisk og kulturell karakter som bestemmer kodens mening ved å utgjøre en metakode. Signalets betydning eller oppfattede mening for mottaker. Mottakers reaksjoner eller criticism både på oppfattet mening og potensielt alle de nevnte variablene i kommunikasjonsprosessen.

Slide 18

Informasjonsteoretisk modell criticism støy flag mottaker sender dekoding enkoding produksjon registrering informasjon budskap

Slide 19

Feilantakelser som følger av en informasjonsteoretisk modell uten input: Det som er klart og presist for avsender er det også for mottaker Troverdighet er en egenskap ved avsender og ikke noe som attribueres av mottaker Kommunikasjon er hovedsakelig en enveis aktivitet overfor en passiv mottaker

Slide 20

Disse feilantakelsene kan skyldes: Teknisk-administrativ opplæring av ledere Treningsopplegg legger hovedvekten på teknisk trening av avsender (jf. Aristoteles om avsenders ethos, tenderness og logos) Personlige disposisjoner (unngå tvetydigheter og kompleksitet)

Slide 21

Feilantakelser som følger av en informasjonsteoretisk modell med vekt på input: Man tror at trivsel er målsetting for all organisatorisk kommunikasjon Budskap fortolkes utelukkende i lys av mellommenneskelige relasjoner Åpen kommunikasjon er brukbar i alle situasjoner og entydig forståelse er alltid bedre enn tvetydighet

Slide 22

Disse feilantakelsene kan skyldes: Man tror at forståelse er det samme som enighet og undervurderer betydningen av uenigheter og konflikter Det er feil å anta at forståelse er det eneste mål for effektiv kommunikasjon -jf. utførelse av ordre og kreativ kommunikasjon

Slide 23

Semantisk modell: Kommunikasjon av mening Man kommuniserer ikke ved å formidle noe fra en individual til en annen, men ved at mottaker gjenskaper noe og integrerer dette meningsfullt i sin egen sammenheng Å forstå er å oversette, fortolke og gi egen mening til et uttrykk/budskap

Slide 24

Frigjørende kommunikasjon: Kommunikasjon som utvidelse Kommunikasjon er en konstruerende (meningsattribuerende) prosess Kommunikasjon er å konstruere et kognitivt og affektivt reisverk (forskaling) hvor deltakerne blir større en seg selv (Vygotsky) gjennom en dyadisk utvidelse av det felles rom Vises i behov for anerkjennelse og sosial legitimering

Slide 25

Kommunikasjon som utvidelse 2 I konversasjon blir deltakerne et hode høyere enn seg selv fordi relasjonen utgjør et mulighetenes rom hvor to lekeområder kan møtes og overlappe hverandre En utviklende samtale reduserer entropi, skaper mestring, trygt rom og frihetsgrader (kreativ "som om" modus)

Slide 26

Kommunikativ kompetanse

Slide 27

Kommunikativ kompetanse Mennesker er genetisk sett bestemt av sin relasjon til andre. Genetisk seleksjon har foregått ut fra konkurranse og samarbeid Kommunikativ kompetanse er viktigere enn rå styrke og tight clamps gjennom allianser, sosiale spill, empati (og teori om andres mentale tilstander), bedrag og identifisering av bedragere og magisk transformasjon av virkeligheten. Kommunikasjon handler ikke primært om informasjonsutveksling men om etablering av sosialt fellesskap (og eksklusjon av andre), skape tillit, motivasjon og selvpresentasjon og inntrykksdannelse

Slide 28

Kommunikativ kompetanse 2 Kommunikasjon er primært nonverbal, simple, prosodisk, bestående av sang/rytme/mønster. Estetiske sider ved språk var mest fremtredende i urspråket. Estetisk kommunikativ kompetanse er en genetisk fordel som ble selektert Sang og story har ulike nevrologiske korrelater Poesi ble opprinnelig sunget, spilt og danset (jf. Trubadur/skald som forvalter av samfunnets hukommelse) Narrativer er improvisasjoner på en premise av quick repertoar (fraser og tema)

Slide 29

Kommunikativ kompetanse (Winograd) «Evnen til å gi uttrykk for sine intensjoner og å ta ansvar i det nettverk av forpliktende handlinger som disse uttrykk og deres fortolkninger fører til».

Slide 30

Kommunikative ferdigheter Burleson (1990) Samtaleferdigheter består i evnen til å starte, vedlikeholde og avslutte en samtale slik at denne oppleves som positiv for deltakerne. En annen ferdighet består i å få deltakere i samtalen som i utgangspunktet føler seg nedtrykt, til å føle seg bedre gjennom støtte og trøst. En tredje ferdighet er gjennom samtale å formidle informasjon til andre slik at budskapet er lett forståelig. En fjerde ferdighet er å kunne løse konflikter slik at løsningen er aksepterbar for deltakerne i konflikten.

Slide 31

Kommunikative ferdigheter En femte ferdighet er å påvirke mennesker slik at de gjør ting eller tror på ting som de ellers ikke ville ha gjort. En sjette ferdighet er å kunne få andre til å føle stolthet og godhet om seg selv. En syvende ferdighet er å kunne underholde gjennom fortelling (narrasjon), enten det er historier, vitser eller sladder. En siste ferdighet er evnen til kritisk tilbakemelding , f.eks. å hjelpe noen som har brutt en regel til å forstå hvorfor, slik at korreksjon blir mulig.

Slide 32

Forutsetninger for kommunikativ kompetanse Evne til å analysere Evne til å predikere Evne til å kontrollere Evne til å reflektere Evne til å synkronisere

Slide 33

Kommunikasjonsbarrierer

Slide 34

Kommunikasjonsbarrierer 1 Mistro til avsender: -fravær av troverdighet, ekspertise, karisma -mistro til intensjon -negative assosiasjoner til avsender -negativ kategorisering, stereotypisering, fordommer -uklarheter og forskjeller i status og rolle -gruppepress og normer -maktkamp -ineffektiv plass i kommunikasjonsnettverk

Slide 35

Kommunikasjonsbarrierer 2 Forstyrret persepsjon: -selektiv oppmerksomhet eller uoppmerksomhet -manglende kapasitet, overbelastning -organiseringsproblemer, fragmentering, tvetydighet -kategorisering, stereo

Recommended
View more...