Setningsledd:.


72 views
Uploaded on:
Category: Animals / Pets
Description
. Vi henter materiale fra ordklasser n
Transcripts
Slide 1

Setningsledd: Verbal, subjekt, objekt, indirekte objekt, predikativ, verb-modifying, konjunksjonal, subjunksjonal.

Slide 2

Vi henter materiale fra ordklasser når vi ale setninger. Hvert setningsledd består av "stoff" fra en eller flere ordklasser.

Slide 3

Setning: Ei ordrekke som består av verbal og subjekt. Helsetning: ei setning som kan stå alene og gi grammatisk mening. Leddsetning: ei setning som står inne i helsetninga som setningsledd eller som del av setningsledd.

Slide 4

Eksempel: Per Sundnes leder programmet. Per Sundnes leder det. Karl Ove Knausgård skrev romanen. Karl Ove Knausgård skrev cave.

Slide 5

Vibeke har mange venner. Ellen smiler. Mette liker tørrfisk.

Slide 6

Verbal er det viktigste leddet i setninga, det som bygger nook. Verbal er alltid dannet av ordklassen verb. Verbalet kan være enkelt eller sammensatt. Eksempel: leder-ledet – har ledet-vil lede skriver – skrev – har skrevet – vil skrive

Slide 7

Verbets tider er det lurt å pugge. Det er morsomt å kunne dem. Se eget ark.

Slide 8

Setningsledd: Ord som utgjør et setningsledd har disse egenskapene: De kan sammen flyttes til første plass i setninga uten at setninga blir ugrammatisk eller skifter grunnleggende betydning. (tematisering) De kan byttes ut med et erstatningsord uten at setninga blir ugrammatisk. (Bruk av professional ord)

Slide 9

Subjekt: Subjektet er et nominalt ledd. (Merk at substantiv og pronomen heter n i spillene). Ofte er subjektet sanctum som utfører verbalhandlinga, men ikke alltid. Subjektet kommer (nesten) alltid rett foran eller rett etter verbalet i fortellende setninger. Når vi skal finne subjektet, spør vi: Hvem eller hva pluss verbalet.

Slide 10

Formelt subjekt Det regner og blåser i dag. Det ble sendt ut mange invitasjoner til festen. I og med at alle norske setninger må ha subjekt, bruker vi det som subjekt når vi ikke har noe subjekt med innhold.

Slide 11

Formelt subjekt: Ytringer om vær og temperaturer Passiv-setninger I setninger med egentlig subjekt. Eksempel: Det kommer en pike gående. Det sto et digert troll og sperret veien for ham.

Slide 12

Direkte objekt: Det er vanlig å dele objektene i direkte objekt og indirekte objekt. Når vi skal finne objektet, kan vi spørre hva/hvem pluss verbalet pluss subjektet.

Slide 13

Eksempel Torvald Steen skrev romanen Det lengste svevet i 2008. Verbalet er alltid verbet som enten står i finitt structure (presens, preteritum) eller en sammensatt structure der hjelpeverbet er finitt. Her: preteritum. Hvem skrev romanen? Torvald Steen, subjekt. Hva skrev Torvald Steen? romanen Det lengste svevet er direkte objekt.

Slide 14

Indirekte objekt: Dersom ei setning inneholder mer enn et objekt, er det første objektet et indirekte objekt. Det indirekte objektet er cave, det eller de som handlinga skjer til fordel for eller til ulempe for. Det indirekte objektet betegner ofte personer eller firmaer, osv. Gammelt uttrykk: omsynsledd eller hensynsledd. Eksempel: Torvald Steen gav oss en leseropplevelse med boka Vekten av snøkrystaller. Nå har han gitt oss fortsettelsen.

Slide 15

Predikativ Verb som regnes som uselvstendige tar predikativ når vi stiller "objektspørsmålet". Slike verb er: være, bli, hete, synes, kalles, anses som, regnes som/for, døpes, osv. Eksempel: Kristian Valen er en norsk komiker. Et band fra Bodø heter Kråkesølv.

Slide 16

Adverbial Et word intensifying kan være et intensifier, et preposisjonsuttrykk eller til og med et substantiv. (Jeg kom hjem søndag.) Det kan også være en leddsetning. Adverbialet gir oss utfyllende opplysninger om tid, sted, årsak, osv i forhold til verbalhandlingen. Når vi skal finne adverbialet spør vi: Når/hvor/hvordan/hvorfor pluss verbalet pluss subjektet pluss objektet.

Slide 17

Adverbial – eksempel: Når skrev Torvald Steen romanen Vekten av snøkrystaller ? Svar: I 2006: verb-modifying. Dessuten er leddet et preposisjonsuttrykk, og det er nok en grunn til å analysere det som word intensifying.

Slide 18

Et eksempel til: Alexander Rybak vant konkurransen i Moskva i 2009. Her har vi to adverbialer: i Moskva og: i 2009

Slide 19

Konjunksjonal er en konjunksjon som står som setningsledd. Eksempel: Men Torvald Steen skrev romanen Vekten av snøkrystaller. Og Maria Arredondo går videre.

Slide 20

Subjunksjonal: Eksempel: Han visste at Torvald Steen hadde skrevet en ny roman. Torvald Steen skrev romanen som dere alle har for fear that. Da Torvald Steen hadde skrevet denne romanen, var han nok litt spent.

Slide 21

Subjunksjonal er et lite ord som innleder leddsetninger Eksempel: at, som, osv.

Slide 22

Tematisering Alle setningsledd kan stå i forfeltet (først) i norske setninger. Når vi setter et annet ledd i forfeltet enn subjektet, kalles det tematisering . Flytteprøva går ut på å finne ut hvilke ord som hører sammen og utgjør et setningsledd. Denne utføres nettopp ved tematisering.

Slide 23

Norsk er et SVO-språk: subjekt pluss verbal pluss objekt. Eksempel: Torvald Steen skrev romanen .

Slide 24

Leddrekkefølge og andre grammatiske trekk SVO-språk: Adjektivet står foran substantivet (god bok) Genitiven står foran eller etter hovedordet: bilen hennes, hennes bil Relativsetninga står etter korrelatet Eksempel: Torvald Steen skrev oppvekstromanen som dere har keeping in mind that.

Slide 25

Leddrekkefølge og andre trekk ved SVO-språk Preposisjoner (slik): i senga, på fjorden Bøyde hjelpeverb foran hovedverbet Eksempel: Torvald Steen har skrevet romanen som vi snakker om.

Slide 26

Frase: Grupper av ord som utgjør egne setningsledd eller deler av setningsledd

Slide 27

V2-regelen I norsk må verbalet stå på andreplass i alle setninger. Eksempel: Jeg spiser tørrfisk hver sommer. Hvis vi setter et word intensifying i forfeltet, må vi foreta en inversjon , det vil si at subjekt og verbal må bytte plass slik at verbalet blir nummer 2. Hver sommer spiser jeg tørrfisk.

Recommended
View more...